FNHs Arne Skauge og finansminister Kristin Halvorsen.

Foto: Martin Riber Sparre

- Ulogisk med lønnsfrys

Finansnæringens hovedorganisasjon og Sparebankforeningen gir finansministeren tommelen opp for bankpakken.

Både Arne Hyttnes i Sparebankforeningen og Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon er positive til bankpakken på 100 milliarder kroner.

- Regjeringens forslag til finanspakke bør få positiv mottakelse i banknæringen. Tiltakene har fått en innretning og et omfang som gjør at det bør være mulig for mange banker å si ja til statlige kapitalinnskudd, sier de to i en pressemelding.

De er imidlertid ikke enige i regjeringenes krav til topplederes lønn og bonus.

– Vilkårene som knyttes til toppledernes lønn og bonus - men ikke til de virksomheter som får kreditt på grunn av tiltakene - er i og for seg ulogiske, mener de.

De mener imidlertid at det ikke kommer til å hindre deltagelsen fra bankenes side.

- Det vises i denne sammenheng til at flere ledere i bank og finans allerede har sagt fra seg lønnsøkning og bonus i 2009, sier Skauge og Hyttnes.

De understreker at beslutningen om å søke om kapitalinnskudd fullt og helt ligger hos den enkelte bank. For øvrig forutsettes det at søkerne og staten blir enige om de økonomiske vilkårene i hvert enkelt tilfelle.

Dugnadsånd fra bankene
I henhold til EUs regelverk må banker som skal kvalifisere for å motta et statlig kapitalinnskudd under denne ordningen selv ikke være i krise eller ha behov for kapital for sin egen del.

- Bankene er villige til å være med på en dugnad sammen med staten for å sikre norsk økonomi. Vilkårene som stilles må reflektere at dette er tiltak som ikke er ment å redde bankene, men næringslivet. Bankene har imidlertid også en sterk interesse i at kreditten til bedriftene ikke stopper opp pga. begrenset utlånskapasitet i banksystemet, sier Skauge og Hyttnes. De understreker at normale kredittmessige vurderinger i bankene uansett må legges til grunn.

Gir grunnlag for økt utlån
Målet med regjeringens banktiltak er å øke den ansvarlige kapitalen i bankene slik at bankene kan låne ut mer penger til kredittverdige prosjekter. Til tross for at vi står foran en sterk nedgangskonjunktur håndterer bankene i dag på tilnærmet normalt vis kreditt til boligformål og kreditt til små og mellomstore bedrifter.

- Men i kredittgivningen til de større bedriftene kan det oppstå flaskehalser. Mange av disse foretakene finansierte seg tidligere direkte i de internasjonale kapitalmarkedene, der kreditten nå langt på vei har tørket inn, eller i internasjonale banker som nå har trukket seg ut av det norske markedet. Forslagene om å etablere en ordning med preferansekapital og fondsobligasjoner fra staten til bankene med en ramme på 50 milliarder kroner gir rom for at bankene i større grad kan følge opp den situasjonen som er ved å utvikle seg i næringslivet, sier Skauge og Hyttnes.

Positiv til obligasjonsfond
FNH og Sparebankforeningen er også positiv til forslaget om å opprette et Statens Obligasjonsfond som, innenfor en ramme av 50 milliarder kroner, kan kjøpe obligasjoner utstedt av norske utstedere.

- Dette fondet vil få en profesjonell forvaltning gjennom Statens Pensjonsfond – Innland, og vil gi en positiv stimulans til å utvikle det norske obligasjonsmarkedet i årene som kommer. Et større, dypere og mer likvid obligasjonsmarked vil kunne være et viktig bidrag til større finansiell stabilitet i fremtiden, sier Skauge og Hyttnes.

Krevende utfordringer
Norsk økonomi står foran krevende utfordringer i månedene som kommer, og usikkerheten er stor. Regjeringens finanspakke er et viktig bidrag til å dempe virkningene av finanskrisen for norske bedrifter, mener de to.

– Hvis omstillingsbehovet i norsk økonomi og næringsliv som følge av den internasjonale utviklingen skulle vise seg å bli større enn det vi nå ser for oss, kan det bli nødvendig å se på tiltak som innbærer en mer direkte risikodeling mellom staten og bankene, for eksempel i form av garantier for utlån eller utlånsporteføljer. Mange land har tatt i bruk garantier i sine tiltakspakker. Dersom garantier får et betydelig omfang, og norske banker ikke har tilgang til dette virkemiddelet, kan det skape uheldig konkurransesituasjon for norsk næringsliv, sier Skauge og Hyttnes.